Om monstre, oppkast og en blå smokk.

Hyllest til hverdagskjærligheten


Hvordan var dagen din igår? 
DU kan fortelle ulike versjoner. Her hjemme startet det med to ganger oppkast i sengen for treåringen(og det var hennes bursdag) hastemorgen, der alt gikk litt for sakte forhold til klokken, et foreldremøte som kom litt uventet på og hodepine. 

Jeg liker denne versjonen bedre. 
For oppi alt kaoset skjedde dette. På vei til jobb fikk jeg en melding fra en venninne som gratulerte meg med fødedagen. Jeg elsket å bli anerkjent for den jobben jeg gjorde for 3 år siden, helt uventet. Feiret med noe sterkt og søtt i koppen(dobbel mokka) og satt på en sang på høretelefonene på vei til jobb som fikk meg til å ville hoppe opp på en mur og danse. (droppet det- men smilte av megselv) Dagen gikk med spennende møter av mennesker. Og spesielt en venninne som jeg ikke har sett på lenge rakk å feste seg på timeplanen, hoppet inn med sin sedvanlige energi og reddet uten å vite det meg fra to ganske store tankemonstre som har fått leke i hodet mitt altfor lenge. 


Har du hatt tankemonstre?

De tingene som sitter som en liten lei følelse i bakhodet og gjør at du ikke føler deg god nok. Hun drepte monstrene mine, og jeg krabbet opp fra under sengen der jeg hadde gjemt meg ca kl 1435 igår. 

Rakk foreldremøtet. Det klarer man jo alltids. Ihvertfall med snille besteforeldre som alltid stiller opp når det kniper. 

Og så var det mannen min da. Som skulle reise på over en ukes sjakkturnering i natt. Pakking og kaos som vanlig. I ett sekund igår fikk vi en forståelse for hverandre, som illustrerer småbarnslivet perfekt. Minstemann skulle legge seg, og da vi skulle gi henne smokkene(som var kokt opp etter morgenens oppkastbonanza) stoppet vi begge opp ved den blå smokken og så på hverandre. 

Den liker hun jo ikke uansett. Og den blå smokken forsvant i søpla. 

Det har vi begge lært om Nora. At hun ikke liker nettopp den smokken. Hun skyver den alltid nederst i sengen, og vi har ikke sett henne gripe etter den en eneste gang. Så vi feiret hennes bursdag der på kjøkkenet ved å anerkjenne hennes ønsker og lytte til det hun forteller oss. Og samtidig var det for meg en kjærlighetserklæring til dette fantastiske lille vesenet vi har skapt. Og hverandre. 

Dagen var fylt med små tegn fra omverdenen igår. Og slik er det sikkert for deg også. Vi kan velge å velte oss i oppkast og klesvask, eller vi kan lytte til de små beskjedene som kommer hele tiden fra omverdenen. Stoppe opp. La monstre dø. Danse og feire litt. Fordi hverdagen er det fineste. Og hvis vi tør å lytte, vil vi finne de virkelige skattene. 

Hvis du vil være med og lytte innover til din egen kropp, og anerkjenne at de små tingene betyr også så uendelig mye for hvordan du har det og fungerer i hverdagen bli med på kurset Kjerne+Styrke Mamma som starter på mandag. Vi skal lytte innover, organisere hverdagen for å bli bevisst alle skattene som ligger skjult i oss, de vi har rundt oss og kjenne på styrken som bygger seg opp med smarte øvelser og god pust. Balanse, styrke og kjærlighet til kroppen som har levert en fødedag, eller flere. 
Meld deg på her. 

Med masse kjærlighet, fra Mona

Mona Valstad Elsness