Bekkensjekken

Vil du trene effektivt etter fødsel, komme i god form og unngå vanlige plager fra bekkenet? Start med å finne ut hvordan tilstanden din er etter svangerskap og fødsel! Da vet du hva du bør trene, og hvilke hensyn som er smart å ta. Bekkensjekken handler om å teste bekkenbunnen på 6 ukers kontroll etter fødsel for å få vite:

  • Om du bruker muskelgruppen i bekkenbunnen riktig.

  • Hvor sterk du er. Dette graderes på en skala fra 0-5 som heter Oxford skala. Ditt resultat på denne testen vil kunne gi et inntrykk av hvor mye bekkenbunnstrening du behøver å gjøre for å komme opp på et funksjonelt nivå, og hvilke intensitet du kan ha på andre øvelser som gir en belastning på bekkenbunnen.

  • Om bekkenbunnen reagerer hurtig når det kommer en rask trykkøkning. Hurtighet og presisjon er viktig ved feks hosting, løping og hopp.

  • Om det er skader i bekkenbunnen. 21 % av kvinner har skader i levator ani muskulaturen etter vaginal fødsel. Dette er en faktor som gir større risiko for bekkenbunnsdysfunksjon, og det vil gi større krav til opptrening etter fødsel.

  • Om det er nedfall av skjedevegg, livmor eller blære.

Du kan i samarbeid med din lege diskutere resultat av Bekkensjekken, og hvilke tiltak som er smart å gjøre for å komme tilbake til normal funksjon. Om du er plaget av lekkasje og/eller nedfall kan du får midlertidig hjelp av en kontinensbue, eller et pessar som du får på resept fra legen din. Om du har svakheter i bekkenbunnen og vanskelig for å få til et funksjonelt knip for trening, kan du henvises til en terapeut som kan hjelpe deg med opptrening. Vi har ulike tiltak som kan hjelpe deg å få en raskere opptrening når du har utfordringer. Les for eksempel mer her.

Her kan du laste ned et skjema som du kan ta med til legen din, hvis du er usikker på hvordan du skal spørre om å få bekkensjekken etter fødsel.

Å sjekke bekkenbunnsmuskulaturen vil involvere en vaginal sjekk. Terapeut/lege vil kjenne på alle delene av bekkenbunnen din fra vagina for å se at alle delene av muskulaturen jobber riktig, og vil her også kunne veilede deg til å få riktig knip/løft av bekkenbunnen. Det er også mulig å sjekke om du har skader på bekkenbunnen med ultralyd og MR. Funksjonell bekkenbunnsjekk for teknikk kan også gjøres med ultralyd, men du kan ikke teste styrken din med ultralyd. Biofeeback/trykkmåling har for mange feilkilder til at du kan bruke denne metoden til bekkensjekk.

Og sist, men ikke minst. Mange vegrer seg for å sjekke bekkenbunnen av ulike årsaker. Det er opp til deg hva du velger. Nå har du uansett kunnskapen til å ta et eget VALG for din kropp. Det er den eneste måten å virkelig sjekke status på. Om du får vite at du kan sjekke bekkenbunnen ved å knipe av urinstrålen, eller ved å kjenne på om du aktiviserer magemusklene så er det helt feil. Mange går i den fellen, og velger den “enkle” løsningen. Dessverre kan dette føre til at plager fra bekkenbunnsdyfunksjon blir verre. Kjekt å vite om.

Din kropp. Ditt valg.

Referanser:

Dulce Oliveira, Marco Parente, Teresa Mascarenhas and Renato Natal Jorge, Biomechanical Analysis of the Damage in the Pelvic Floor Muscles During Childbirth, Women's Health and Biomechanics, 10.1007/978-3-319-71574-2_11, (133-142), (2018).

Leonie Speksnijder, Daniëlla M.J. Oom, Jeroen Van Bavel, Eric A.P. Steegers and Anneke B. Steensma, Association of levator injury and urogynecological complaints in women after their first vaginal birth with and without mediolateral episiotomy, American Journal of Obstetrics and Gynecology, 10.1016/j.ajog.2018.09.025, (2018).

Kimberly Saunders, Recent Advances in Understanding Pelvic-Floor Tissue of Women With and Without Pelvic Organ Prolapse: Considerations for Physical Therapists, Physical Therapy, 10.1093/ptj/pzx019, 97, 4, (455-463), (2017).

Ingrid Volløyhaug, Siv Mørkved and Kjell Å. Salvesen, Association between pelvic floor muscle trauma and pelvic organ prolapse 20 years after delivery, International Urogynecology Journal, 10.1007/s00192-015-2784-8, 27, 1, (39-45), (2015)

K. van Delft, R. Thakar and A. H. Sultan, Pelvic floor muscle contractility: digital assessment vs transperineal ultrasound, Ultrasound in Obstetrics & Gynecology, 45, 2, (217-222), (2015).

Talia Friedman, Guy D. Eslick and Hans Peter Dietz, Delivery mode and the risk of levator muscle avulsion: a meta-analysis, International Urogynecology Journal, 10.1007/s00192-018-3827-8, (2019).

Delft KW, Sultan AH, Thakar R, Shobeiri SA, Kluivers KB. Agreement between palpation and transperineal and endovaginal ultrasound in the diagnosis of levator ani avulsion. International Urogynecology Journal 2015;26(1):33‐9.

Bø K, Sherburn M. Evaluation of female pelvic floor muscle function and strength. Phys Ther. 2005;85:269–282

Laycock J. Clinical evaluation of the pelvic floor. In: Schussler B, Laycock J, Norton P, Stanton SL, editors. Pelvic Floor Re-education. London, United Kingdom: Springer-Verlag; 1994. pp. 42–48

https://doi.org/10.1111/1471-0528.12676

Mona Valstad Elsness